MYSTERIET KJÆRLIGHET<3

Tildels knust, undre koffor..?
I slår opp.. Vi hold kontakten. I mangle følelsan i hadde for d men klare ikkje gi heilt slipp på d.. E redd for å binde me igjen..Trives med å leve mitt eget liv uten å ha ansvar for en anna sitt og at han skal påvirke valga mine.
Så kommer dagen i ikkje trodde kom me d første..Du har møt ei ny..
Ny? Følelsan i ikkje trodde i hadde eksplodere inni me og i føle me som ei tikkende bombe. Alt gjør vondt.. Bare tankan får me til å grøsse og tenke på sjølmord.I blir fylt av sjalusi. Minnan kommer tilbake og i lure på koffor i helvete slo i opp hvis i fremdels elska d...Men elska i d eller e d bare at i ville at du skulle være min?
Ha nåkka eget, savne i d eller bare en å kalle min? Med et så e i heilt glemt, i betyr ingenting.Du e forelska og ikkje i me.. Sms,telefon ingenting hjelp,i e luft for d...Det e jævli å svelge, meine i aldri va så hjerteløs me d.
............Ja selvfølgelig savne i d, du e jo den eneste i så langt i livet har delt det store med. Nemlig kjærligheten..

No i etterkant når i analysere koffor ting gikk som dem gikk kommer i frem til at i blei vel kanskje for brått sittende med en ansvarsfølelse som ikkje alltid va like lett å ha i en alder av 17-18år..
I har knapt fortalt nåkken om den gangen du .... me Lars, sånn gjør man bare ikke. Men for all del, det e jo ikkje nåkka i ska gå å fortelle om i motsetning til d.. Du e litt spesiell der Lars.. Taus og sir sjelden en dritt,men når det gjeld å sette me i et dårlig lys e du brått veldig pratesjuk.. Kanskje d va din medisin for å komme over me......
I ska prøve å ikkje være så smålig.. I vil d jo tross alt,alt godt.. Og når ikkje i får være den som gjør det lykkelig må i jo bare få ønske den heldige lykke til..
I syns ikkje nåkken ska si i har vært urimelig mot d Lars, da veit dem ikkje ka i har gjort for d. I skreiv jobbsøknada for d, lot du bo hos me, kjørte d dit du ville og virkelig prøvd å forstå d og lytte til drømman hans. Å forstå d Lars tar lang tid og mye energi..
Og ja det tok tid men i forsto d, og du va verdt hvert sekund av dem tre åra..
Forskjellan oss i mellom va sjelden ett problem så lenge vi holdt oss i Molde, men når vi kom uttafor områdan du va trygg på blei det brått verre. Fordi i elska d for mye den perioden ga i slipp på alt i hadde i hendern når vi bodde i Oslo. Ei flott leilighet, et nytt liv blei altfor skummelt d....men og se d så trist som i Oslo gjor vondt, så kofferten blei pakka og kursen satt mot Molde. Der kom kanskje d første beviset på at vi ikkje va meant to be..
I va eventyr lysten og ville leve livet mens du likte best det trygge livet i Molde og hadde vanskelig med å gi nåkka en sjanse.
I veit ikkje heilt ka som kan beskrive vårt forhold, men trygghet tror i va den røde tråden i forholdet og en unik måte og å forstå hverandre bare med blikk.
Vi kjeda oss nesten aldri sammen.. Alt va så naturlig og gikk av se sjøl.. Vi hadde dem samme interessan og den eneste gangen d blei slossing me fjernkontrollen va hvis i ville se Hotel cæsar og du Arsenal...
Som KT Tunstall syng.-Heal Over.-.”Its gonna take time..but u just have to wait.. it`s gonna be fine…” Det e svært beskrivende kordan i føle d no... <3
Glede me til den dagen I kan si til me sjøl.. i e heilt ferdig me D og ser tilbake på den tida som utrolig fin men at det finnes no bedre for me der ute en plass.. I må bare være tålmodig å vente.. Håpe i greie det, selvom det virke heilt uvirkelig no...
<3

13 mai
Dagen e langt unna. Dagen da i har klart å glemme d. Du terrorisere tankan mine 20 tima i døgnet. Dem 4 timan utenom e dem timan i sov.
Du lurte me... Ka meinte du egentlig med d du sa på torsdag? Va alt bare tull.. Fremtid? Giftemål? I følte ting va på vei dit dem va før,men det va bare fra min side..
Koffor gidd i å tro på tomme ord..? I ska slutte å tenke på d. Du fortjene faen ikke tankan mine engang sånn du har oppført d mot me.. I e undelig gla i befinn me milvis fra d og tankan dine.. Hvis ikkje hadde d nok vært enda hardere.. I har spurt d om en tjeneste... Og i skjønne ikke koffor du tar opp sånne ting som på torsdag uten meining.. E meininga å såre me... Ja du har greid d.. I har prøvd å sagt til d at hvis du e lykkelig glem me.. men sånn som ting e no veit i ikkje kor i har d.. I vil ta et ordentlig farvell.. Det betyr mye for me.. Men når i sir til me sjøl at no ska i komme over d... og samme dag får mld me spørsmål om ka i ville gjort annerledes og ka i vil gjør for at vi ska bli sammen igjen.. Punkt 1.Sånn sir du ikkje når du e sammen me nåkken andre. Punkt 2. Koffor blir du sammen me nåkken når du sir du fremdeles sir du har følelsa for me? Punkt 3. Detta e en situasjon ingen tjene på .. Alle tre blir såra
Lost in this world.. There is where i`ve be found..

2 juni
Du hadde besøk av ho den helga..d va grunnen til at du ikke svarte.. Men så fort ho hadde dratt tok du kontakt me me.. Ka e d slags oppførsel?
I har vel visst kordan detta skulle gå men har bare prøvd å utsette d lengst mulig.. No med eksamen og alt har i hatt andre ting å fokusere på ..og no hadde vi blitt venna igjen.. Koffor begynne du å nevne Åsta og Ada og kor bra ting kunne blitt og ka du ville funne på i sommer uten å meine d..? og når i spør koffor du gjor d e svaret.. I veit ikkje... Hadde du hvertfall greid å sagt at du gjor d for at i skulle føle smerten du følte da i gjor d slutt hadde i skjønt d.. Men du gjør mange rare ting og har ikkje no forklaring på d.. I vil ikkje være reserve jenta di lenger.. I grur me til å dra hjem til sommeren og håpe i slipp å se d og løgnan dine!
I veit at en plass der ute finnes d nåkken som passe tusen ganga bedre til me.. fordi den personen e selvstendig og kan å snakke for se..
Koffor va vi sammen tre år lure i på, når vi har funne ut at vi e så forskjellig no..?
Håpe i slipp å se d meir.............