Til Ære for Trude og alle mine andre single venninner..LEV SEX OG SINGELLIVET og finn lykken :)

Nå har jeg og min kjære trude hatt en prat om alt og ingenting og samtalen endte med at jeg skulle finne positive ting med å være singel..
Etter å ha vært lenge i et forhold vet jeg ikke om jeg er den rette og spørre, ettersom jeg knapt husker tiden før jeg faktisk var i et forhold, men nå har jeg altså vært singel i ett halvt år..
Selvfølgelig savner man armkroken, lukten,og bli pjusket med til man sovner..
Bamsen kan selvfølgelig ikke gjøre helt samme nytten, men la meg fortelle deg noen nyttige ting om bamsen:
1. Den tar opp plass i senga så du ikke føler deg så ensom
2. Den har aldri 3 dagers skjegg
3. Den er alltid like søt
4. Den svikter DEG aldri
5. Den kommer ALDRI til å såre deg
6. Og best av alt... Den er der alltid når du trenger det som mest..
-Det som da er litt synd er at favoritt bamsen min fikk jeg nettopp av han.. Så da får jeg finne tilbake bamsen jeg hadde som barn..

Også over fra bamsekos til ja nettopp.. positive ting med å være singel;
Når du er singel har du tid til å finne ut hva som gjør deg lykkelig. Du blir sterkere og mer omgjengelig... Tro d eller ei ! :P

Vi har alle sett dem.. Lykkelig hånd i hånd,med hver sin Ica pose, på vei hjem for å lage middag der de sitter å småkliner på trikken og lykkelig går av på Adamstuen.
De kalles kjærestepar, men det jeg nettopp foklarte er ett spill, jeg skal vedde på at innenfor husets fire vegger, flyr grønnsakene (fra ica posen) rundt i rommet i det man diskuterer fremtidsplaner, bilkjøp og hvorfor den andre parten var så sent ute igår..

Dessuten er Singellivet en unik mulighet til å vokse som person og lære å sette pris på seg selv.
Tips: Skriv en liste over 10;) ting du kan gjøre som singel som ikke går når du har kjæreste, og bestem deg for å gjøre dem. ;) <3

"Verden er full av magi, man må bare tro på den..."

Er dette dagen da vendepunktet har kommet? :)
Idag er første dag Lars ikke har greid og gjort meg trist og lei på lenge.. Enda han kontakten meg. Jeg er glad..super glad..
Da jeg tidligere idag så One tree hill ble jeg litt sentimental og tenkte på han, men jeg har bestemt meg for at han ikke skal få ødelegge livsgleden min lengre..

For en uke siden hadde jeg aldri trodd denne dagen skulle komme.. Verden er virkelig full av magi.. og nå har jeg jammen begynt å tro på den å..

For en uke siden ville jeg bare sove,aldri våkne fordi jeg visste du ikke lå ved siden av meg, imorgen står jeg opp med friskt mot og du skal ikke få ødelegge dagen min. Ingenting er som å bli møtt en trist og grå morgen av ett smilende barn, som ivrig forteller gårsdagens eventyr mens det overfaller meg med en klem..
Barnehagen er en flott plass og jobbe.. Når jeg ser på de savner jeg å være 3 år, bekymringsfri og kunne springe til en voksen og sitte i fanget og gråte om jeg ikke får viljen min..

Den gang da......

I skrivende stund sitter jeg og blar gjennom håndballpermen med artikler og innkallinger til samlinger og spør meg selv "hvorfor jeg ga opp drømmen om å bli god..?"
Det var vel at dagen da jeg ikke lengre kunne leve på talentet kom brått..Det krevdes at jeg måtte ut å løpe, noe som ikke bare er kjedelig,men dog slitsomt..
Vilje er nøkkelen til alt og jeg rota vel vekk min nøkkel gang etter gang..
Jeg ville jo bare leve livet, ta en fest når det passet og gjøre det jeg ville.. Og å kombinere det med å være profesjonell idrettsutøver funker nok dårlig gitt.

Men i helga skal jeg trene masse håndball,4 timers økter både lørdag og søndag..Kanskje lysten kommer tilbake? Hvem vet? Det året med studenthåndball i gløshaugen jeg har hatt nå har vært fantastisk, kanskje mest sosialt,men det har vært fylt av glede og inne mellom har laget også vist glimt av bra prestasjoner..
Jeg og Guro har hvertfall blitt enig om at vi skal få til en ordentlig oppkjøring og begynte idag med en joggetur til Moldevannet...
Jeg er spent på hva helga bringer...

Midtlivskrise?

Etter å ha tatt en kikk i klesskapet spurte jeg meg selv spørsmålet.. Er jeg blitt fanget i en slags midtlivskrise?
........”Krisen kommer gjerne gradvis, og kan gi symptomer av mild depresjon. Trøsten får være at det som regel går over når man når 50-årene”.. Må jeg vente så lenge? :O

Jeg befinner meg i en labirynt for tiden..Jeg finner ikke veien ut med det første, møter mange hinder og stanger mot veggen.

Jeg hadde omsider bestemt meg for at jeg ville begynne på førskolelærer til høsten. Dette fordi jeg har jobbet i barnehage og trivdes med det, men jeg har lyst til å gjøre noe der jeg får brukt mine kreative evner.. Drømmen om å bli journalist har forfulgt meg siden jeg var 12, og hver gang jeg er i ferd med å gjøre et valg popper det opp i hodet mitt.. Skal jeg ta det som et tegn på at jeg aldri kommer til å bli lykkelig om jeg ikke får prøvd å leve ut drømmen min?
Jeg er feig! Jeg er altfor feig.. Og som journalist kan man ikke være feig.. Man må være frekk og fredig, frempå og engasjert av hva som skjer til en hver tid.
Nysgjerrig er jeg jo... Men prosjekt jobbe med å være frekk og freidig har i skrivende stund begynt..
Imorgen venter sortering av sko og sommerklær.. Jeg gleder meg<3 Elsker å finne gamle skatter..

Drømmen om å være Carrie Bradshaw for en dag....<3

Terapi for bad boys.. =Jobbing og jentefilmer..
Etter bruddet med meg og Lars har jeg vurtert mange valgmulighet..
1.Grave meg ned
2.Glemme han
3.Vise hva jeg er god for
4.Bli den samme den sprudlende jenta jeg var før jeg møtte han..
Jeg går for nr 4! :)
Han er et utro svin,en sviker, løgner og ja..jeg gidder ikke bruke flere negative ord på han.. Gidder faktisk ikke bruke flere ord på han i det hele tatt.. Goodbye.. Da var mappen med bildene av han slettet også.. Albumet har jeg fremdeles ikke hjerte til å brenne med tanke på hvor mye arbeid som ligger bak og fordi det er en del av live mitt..
Jeg har hatt et brennende ønske om å reise langt vekk for å unngå å møte på han men sommerjobben gjør at jeg må være her, så jeg får tenke fremover istedenfor bakover. Jeg har da trossalt endel å se frem til.. Jeg er da ikke mer enn 20 år og har hele livet foran meg.
Jeg skal komme meg gjennom sommeren ved jobbing,GODE VENNER<3<3 "Gutter kommer og går,mens venner består".. Det er faen meg sant gitt.. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere skattene mine!
Idag var jeg på kino for andre dag på rad.. Igår stod "En Ektemann" med Mc Dreamy på menyen mens idag stor filmen "Sex and the City".. Absolutt mest fornøyd med Sex and the City...."Gid.. Kunne jeg bare vært Carrie Bradshaw for en dag"...

Idag var dagen da jeg for alvor måtte innse at jeg denne gangen ikke bare var hjemme på en Weekend tur men er hjemme i Molde til 1 aug!! Nesten 2 mnd! PUST!
Dermed har jeg fått installert all bagasje i klesskapet, noe som medførte en del arbeid.. Når man rydder et klesskap finner man mange skjulte skatter og mye man lurer på om man var full når man kjøpte.. Til tross for skatter funnet kunne jeg ikke dy meg å bestille klær fra asos.com igår for den nette sum av 2000 :O
-Når man er vant til å ikke ha råd til noe og plutselig får feriepenger må man jo unne seg litt eller hva?
Klarte ikke å dy meg og måtte kjøpe tre topper på shopping idag også.. :)
Men er svært fornøyd og føler meg bedre..
Skulle gitt mye for å ha hatt en Mr Big som kunne laget et klesskap som Carrie fikk..
Mannen i mitt liv.... Hvor er du?

"You`ll never walk alone Silje...."

Du og jeg silje vi er en rar historie gitt..
Silje har det siste halvåret vært min høyre hånd med tilnavnet ”morsan”. Og i det ligger det mye.. Hun vet hva jeg skal til enhver tid og har passet på at jeg har kommet meg på skolen..
Hun tok over stillingen som mamman min etter at jeg har vært uten det i snart 15 år.. Så det var på tide at noen kunne gi meg en hjelpende hånd. Denne Silje møtte jeg for første gang på sensommer da vi var på københavns tur med håndballen. Jeg likte henne slettes ikke! Vet ikke hvorfor, men det mennesket der likte jeg bare ikke. Så fort snudde det.. Her om dagen lå jeg og Silje og funderte over når vårt gjennombrudd som venner skjedde. En konkret dato husker jeg ikke, men tror det må ha vært omkring oktober. Etter oktober var vi vært sammen nesten 24 /7.. om vi delte seng gjerne fler ;)
Jeg har fått meg en ny venn, en sjelevenn jeg kan snakke med alt om.. Alt er så naturlig. Silje har gjort livet mitt komplett og fikk meg til å glemme hva ensomhet var en stund.. Sammen til skolen, sammen til Mølla,Sammen på fest, sammen hos meg, sammen hos deg.. Så er vi med SAMMEN FOR LIVET<3 ja det håper jeg indelig.. Vil ikke miste en morsa til..

Når jeg minst ventet det ble idyllen brutt av at morsan ville oppleve noe nytt og begynne ett nytt liv i tigerstaden.. ;/ Det var en strek i regninga må jeg si og det har vel ikke helt gått opp for meg at jeg ikke skal se deg hver dag Silje... Så hva skal jeg nå gjøre?
Det kommer til å bli så utrolig rart uten deg rundt meg hver dag vennen<3
Hvem skal nå holde styr på når flyet mitt går? Når og hvor eksamen er? Få meg opp på skolen?

Venner kommer og går
Kun de beste består
Du har hjulpet meg og leget sår
Selvom det har krevd mang en tår

Piker vin og sang
Sammen badet vi i tang
På snørra har vi mang en gang gått
Men uten å få flått

På laguna Beach vi ramlet inn
Jammen var det litt av et syn
På flodhesten vi rant mil etter mil
Ikke rart folk var i tvil

Dunavar har hjupet oss mang en sørgfull kveld
Og bringt inn en rekke hell
Gutter er et mysterium,
La oss lage et serium.......

<3<3<3<3
http://www.youtube.com/watch?v=K_FfK90xNCY

MYSTERIET KJÆRLIGHET<3

Tildels knust, undre koffor..?
I slår opp.. Vi hold kontakten. I mangle følelsan i hadde for d men klare ikkje gi heilt slipp på d.. E redd for å binde me igjen..Trives med å leve mitt eget liv uten å ha ansvar for en anna sitt og at han skal påvirke valga mine.
Så kommer dagen i ikkje trodde kom me d første..Du har møt ei ny..
Ny? Følelsan i ikkje trodde i hadde eksplodere inni me og i føle me som ei tikkende bombe. Alt gjør vondt.. Bare tankan får me til å grøsse og tenke på sjølmord.I blir fylt av sjalusi. Minnan kommer tilbake og i lure på koffor i helvete slo i opp hvis i fremdels elska d...Men elska i d eller e d bare at i ville at du skulle være min?
Ha nåkka eget, savne i d eller bare en å kalle min? Med et så e i heilt glemt, i betyr ingenting.Du e forelska og ikkje i me.. Sms,telefon ingenting hjelp,i e luft for d...Det e jævli å svelge, meine i aldri va så hjerteløs me d.
............Ja selvfølgelig savne i d, du e jo den eneste i så langt i livet har delt det store med. Nemlig kjærligheten..

No i etterkant når i analysere koffor ting gikk som dem gikk kommer i frem til at i blei vel kanskje for brått sittende med en ansvarsfølelse som ikkje alltid va like lett å ha i en alder av 17-18år..
I har knapt fortalt nåkken om den gangen du .... me Lars, sånn gjør man bare ikke. Men for all del, det e jo ikkje nåkka i ska gå å fortelle om i motsetning til d.. Du e litt spesiell der Lars.. Taus og sir sjelden en dritt,men når det gjeld å sette me i et dårlig lys e du brått veldig pratesjuk.. Kanskje d va din medisin for å komme over me......
I ska prøve å ikkje være så smålig.. I vil d jo tross alt,alt godt.. Og når ikkje i får være den som gjør det lykkelig må i jo bare få ønske den heldige lykke til..
I syns ikkje nåkken ska si i har vært urimelig mot d Lars, da veit dem ikkje ka i har gjort for d. I skreiv jobbsøknada for d, lot du bo hos me, kjørte d dit du ville og virkelig prøvd å forstå d og lytte til drømman hans. Å forstå d Lars tar lang tid og mye energi..
Og ja det tok tid men i forsto d, og du va verdt hvert sekund av dem tre åra..
Forskjellan oss i mellom va sjelden ett problem så lenge vi holdt oss i Molde, men når vi kom uttafor områdan du va trygg på blei det brått verre. Fordi i elska d for mye den perioden ga i slipp på alt i hadde i hendern når vi bodde i Oslo. Ei flott leilighet, et nytt liv blei altfor skummelt d....men og se d så trist som i Oslo gjor vondt, så kofferten blei pakka og kursen satt mot Molde. Der kom kanskje d første beviset på at vi ikkje va meant to be..
I va eventyr lysten og ville leve livet mens du likte best det trygge livet i Molde og hadde vanskelig med å gi nåkka en sjanse.
I veit ikkje heilt ka som kan beskrive vårt forhold, men trygghet tror i va den røde tråden i forholdet og en unik måte og å forstå hverandre bare med blikk.
Vi kjeda oss nesten aldri sammen.. Alt va så naturlig og gikk av se sjøl.. Vi hadde dem samme interessan og den eneste gangen d blei slossing me fjernkontrollen va hvis i ville se Hotel cæsar og du Arsenal...
Som KT Tunstall syng.-Heal Over.-.”Its gonna take time..but u just have to wait.. it`s gonna be fine…” Det e svært beskrivende kordan i føle d no... <3
Glede me til den dagen I kan si til me sjøl.. i e heilt ferdig me D og ser tilbake på den tida som utrolig fin men at det finnes no bedre for me der ute en plass.. I må bare være tålmodig å vente.. Håpe i greie det, selvom det virke heilt uvirkelig no...
<3

13 mai
Dagen e langt unna. Dagen da i har klart å glemme d. Du terrorisere tankan mine 20 tima i døgnet. Dem 4 timan utenom e dem timan i sov.
Du lurte me... Ka meinte du egentlig med d du sa på torsdag? Va alt bare tull.. Fremtid? Giftemål? I følte ting va på vei dit dem va før,men det va bare fra min side..
Koffor gidd i å tro på tomme ord..? I ska slutte å tenke på d. Du fortjene faen ikke tankan mine engang sånn du har oppført d mot me.. I e undelig gla i befinn me milvis fra d og tankan dine.. Hvis ikkje hadde d nok vært enda hardere.. I har spurt d om en tjeneste... Og i skjønne ikke koffor du tar opp sånne ting som på torsdag uten meining.. E meininga å såre me... Ja du har greid d.. I har prøvd å sagt til d at hvis du e lykkelig glem me.. men sånn som ting e no veit i ikkje kor i har d.. I vil ta et ordentlig farvell.. Det betyr mye for me.. Men når i sir til me sjøl at no ska i komme over d... og samme dag får mld me spørsmål om ka i ville gjort annerledes og ka i vil gjør for at vi ska bli sammen igjen.. Punkt 1.Sånn sir du ikkje når du e sammen me nåkken andre. Punkt 2. Koffor blir du sammen me nåkken når du sir du fremdeles sir du har følelsa for me? Punkt 3. Detta e en situasjon ingen tjene på .. Alle tre blir såra
Lost in this world.. There is where i`ve be found..

2 juni
Du hadde besøk av ho den helga..d va grunnen til at du ikke svarte.. Men så fort ho hadde dratt tok du kontakt me me.. Ka e d slags oppførsel?
I har vel visst kordan detta skulle gå men har bare prøvd å utsette d lengst mulig.. No med eksamen og alt har i hatt andre ting å fokusere på ..og no hadde vi blitt venna igjen.. Koffor begynne du å nevne Åsta og Ada og kor bra ting kunne blitt og ka du ville funne på i sommer uten å meine d..? og når i spør koffor du gjor d e svaret.. I veit ikkje... Hadde du hvertfall greid å sagt at du gjor d for at i skulle føle smerten du følte da i gjor d slutt hadde i skjønt d.. Men du gjør mange rare ting og har ikkje no forklaring på d.. I vil ikkje være reserve jenta di lenger.. I grur me til å dra hjem til sommeren og håpe i slipp å se d og løgnan dine!
I veit at en plass der ute finnes d nåkken som passe tusen ganga bedre til me.. fordi den personen e selvstendig og kan å snakke for se..
Koffor va vi sammen tre år lure i på, når vi har funne ut at vi e så forskjellig no..?
Håpe i slipp å se d meir.............