Midtlivskrise?

Etter å ha tatt en kikk i klesskapet spurte jeg meg selv spørsmålet.. Er jeg blitt fanget i en slags midtlivskrise?
........”Krisen kommer gjerne gradvis, og kan gi symptomer av mild depresjon. Trøsten får være at det som regel går over når man når 50-årene”.. Må jeg vente så lenge? :O

Jeg befinner meg i en labirynt for tiden..Jeg finner ikke veien ut med det første, møter mange hinder og stanger mot veggen.

Jeg hadde omsider bestemt meg for at jeg ville begynne på førskolelærer til høsten. Dette fordi jeg har jobbet i barnehage og trivdes med det, men jeg har lyst til å gjøre noe der jeg får brukt mine kreative evner.. Drømmen om å bli journalist har forfulgt meg siden jeg var 12, og hver gang jeg er i ferd med å gjøre et valg popper det opp i hodet mitt.. Skal jeg ta det som et tegn på at jeg aldri kommer til å bli lykkelig om jeg ikke får prøvd å leve ut drømmen min?
Jeg er feig! Jeg er altfor feig.. Og som journalist kan man ikke være feig.. Man må være frekk og fredig, frempå og engasjert av hva som skjer til en hver tid.
Nysgjerrig er jeg jo... Men prosjekt jobbe med å være frekk og freidig har i skrivende stund begynt..
Imorgen venter sortering av sko og sommerklær.. Jeg gleder meg<3 Elsker å finne gamle skatter..