onsdag 26. november 2008

Savner deg BeStEmOr.....


Igår lagde jeg din spesialitet til middag. Ingen i hele verden var så god til å lage blomkålsuppe som du..
Jeg husker gleden av å kunne besøke deg på søndager. Da laget du blomkålsuppe bare fordi du visste det var det beste jeg visste.

De siste dagene har jeg tenkte litt på deg bestemor.
Jeg husker smilet ditt og lukten av deg enda. Håper det forblir en del av meg for alltid. Enda du var gammel var din død hard og takle, det fikk meg til å hate kreft enda mer da også du ble en av sykdommens ofre. Og se deg være så svak som du var siste gangen jeg så deg gjorde så vondt..Telefonen jeg fikk da jeg var i London om at du var død ødela hele ferien og jeg greide ikke helt å fatte det. Ikke før jeg kom i kirkedøra i begravelsen din. Der stod et bilde av deg på trappa utenfor huset ditt så levende og vakte så store minner at jeg ikke greide å holde igjen lengre. Jeg tror jeg aldri har grått så mye i hele mitt liv. Det var som om alle tårene jeg hadde holdt igjen fra mammas død og din død ble samlet. Jeg husker jeg slet med å få puste og fattet ikke hvorfor i allverden vi skulle spise kake etter begravelsen din. Hvordan kunne vi sitte der å spise kake når du var død?

Den samme dagen fikk jeg vite av bestefar at du hadde laget en gave til meg og anja du aldri hadde fått gitt. Du hadde visstnok kopiert et bilde av mamma til hver av oss.
Men det ble ikke til at jeg fikk hentet det den dagen.
Det tok 2,5 år før jeg klarte å besøke huset ditt igjen bestemor. Da bestefar ga meg pakken med din skrift var det en blandet følelse av godt og vondt.
Det var rørende å se at brevene og tingene jeg hadde laget til deg opp gjennom barndommen fortsatt hang på veggen.. Alt var som før i huset. Men det viktigste innholdet manglet. Du!


Jeg savner å sitte på fanget ditt bestemor
Jeg savner å høre på dine historier
Jeg savner å bli inspirert av deg

Du tok alltid ekstra godt vare på oss ettersom mamma gikk så tidlig bort, vi var som alle sa dine hjertebarn.
Inni meg hadde jeg håpet du skulle være her for alltid for meg,men sånn er ikke verden desverre..
Håper å møte deg igjen kjære bestemor <3<3


Ingen e så go som du!

Ingen kommentarer: